Bjørn etter elg i Pasvikelva – ved Noatun, seint på kvelden torsdag 30.5.2024.
© Gunnar Schaanning Kollstrøm
Vi fikk se et drama på Pasvikelva mens vi satt ved bålplassen på tunet på Noatun og hygget oss sammen med slektninger sørfra, som var på besøk for første gang i Pasvik.
Det var i slutten av mai i Øvre Pasvik, seint på kvelden og med et fantastisk godvær hvor skogen ble grønn «mens vi så på», så og si, og gjøken gol ivrig fra lia i Gjøkåsen. Midnattsola kastet sitt gyldne lys fra nord over panoramautsikten vår over Pasvikelva og Gjøkbukta i hjertet av Pasvik naturreservat.
Midt i denne idyllen kom en elg styrtende ut i elva fra Nyrudmyra – omlag 500 meter sør for oss.
Den sprang over elva mot øst i retning Tjørnholmen – med en bjørn i hælene.
Elgen, med sine lengre bein, klarte lett å løpe i det grunne vannet, mens bjørnen måtte bakse og svømme uten å klare å holde følge. Etter flere runder fram og tilbake mellom elvebreddene, og noen runder rundt bjørnen, klarte elgen å trette ut bjørnen, som ble hengende etter, mens elgen sprang videre nordover og rundet nesset på Noatun og forsvant ut av synet.
Bjørnen gikk i land på Kisteholmen på russisk side, hvor den ble stående en stund for å summe seg og se elgen forsvinne, før den selv forsvant i skogen mot nord-øst.
Det hele var over i løpet av 10 – 15 minutter, og så nært oss at vi kunne høre vannspruten, pustinga og pesinga fra både bjørnen og elgen.
Vår plassering ga oss fantastisk panoramautsikt til dramaet som utspant seg på elva.
Hele episoden virket naturlig og selvfølgelig mens det sto på. Først i etterkant innså vi hvilket privilegium det var å få denne opplevelsen på så kloss hold.
Vi fire som var tilskuere denne kvelden har ikke hatt naturopplevelser i nærheten av dette tidligere, og vi er alle vant til å ferdes ute i naturen i løpet av våre sytti år – hver av oss.
Straks vi forsto hva som var i ferd med å skje, fikk jeg plukket fram mitt kamera (Nikon Coolpix), som heldigvis var innen rekkevidde. Så jeg rakk å få tatt noen bilder – med litt skjelven hånd….
