Traner (Grus grus)
© Gunnar Schaanning Kollstrøm
Det er noe mystisk og majestetisk over tranene.
De veier typisk rundt 5 kg, er vel en meter høye med et vingespenn på omlag 2 meter. Den er sky, og tar lett til vingene om du trår for nær, og forsvinner raskt med lange, kraftige vingeslag, og noen kraftige og rungende trompet støt som høres på lang avstand.
Den hekker på myrer i barskog- og bjørkeområder, og det er flest av den i Sør-Norge. Men stadig flere er å se i Øvre Pasvik. Disse er fotografert på Noatun i Pasvik naturreservat i april etter at de nylig er ankommet, etter at de har tilbrakt vinteren i sydlige strøk. Vi liker å tro at de har vært i sydlige Frankrike. De siste årene har vi hatt årlig besøk av flere enn 10 par i hekkesesongen.
Tranene har en svært variert diett som bl.a. insekter, krypdyr og planter, så de burde ha gode betingelser her på våre kanter.
Traner er sosiale, og samler seg i store flokker utenom hekketiden. De er kjent for sin egenartede og spektakulære dans.
Traner er monogame, og holder sammen parvis gjennom livet om de kan. I hekketiden isolerer parene seg. De lager redet sitt i myr aktiv terreng – gjerne gressmyr, og legger to egg (grågrønne med mørke flekker) som begge foreldrene ruger på – i 4 uker.
Traner kan typisk bli 15-20 år gamle (i naturen), men kan bli svært gamle, 70-80 år (i beskyttede omgivelser i fangenskap)
Traner skal være avbildet på ti tusen år gamle helleristninger og har en unik posisjon i kulturer over hele verden. De er del av mytologien, er gjengitt på flagg og på pengesedler, i emblemer, i bildekunst og i litteraturen.
I Japan er tranen symbolet på fred.
Og noen av dem kommer hit til oss i hekkesesongen, og ser ut til å finne seg tilrette i Pasvik naturreservat, som også er Ramsar-område.
