Supermånen over Varlaamasaari
© Gunnar Schaanning Kollstrøm
Tirsdag den 26. september 2023 var en ganske vanlig tirsdag kveld, og – ikke overraskende – var vi noen dager på Noatun på denne tiden.
Det var ei uke etter høstjevndøgn – når dag og natt er like lange – og bare 2 måneder etter at midnattssola – med sollys hele døgnet – sa farvel.
At vi fyrte vi oss bad i vår ca 100 år gamle badstue denne tirsdagen er heller ikke uvanlig.
Det er heller ikke uvanlig at været var fint, stille og stjerneklart, og at vi satt ute i den mørke kvelden i badekåpa for å avkjøle oss litt.
Denne tirsdagskvelden, mens vi satt i mørket på tunet og hørte på fuglelydene fra elva, ser vi til vår forskrekkelse at det på russisk side av Pasvikelva, i horistonten over åsen bak Varlaamasaari i sør, ser ut til å være brann.
Mens vi diskuterer hva det er vi ser, og vurderer hva vi kan gjøre og hvem som må varsles, så stiger altså ei enorm ild-kule opp bak tretoppene. Et overveldende skue, som vi snart forstår ikke er brann i det hele tatt, men en «supermåne», ei stor kule som stiger opp fra intet og ruller langs åskanten.
Situasjonen endret seg etter vel en halv time når supermånen mistet kontakt med horisonten, og ble en stor, nesten full, måne på himmelen.
Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av fenomenet, som ellers ville være vanskeligere å beskrive.
Ifølge magasinet Illustrert Vitenskap opptrer en «supermåne» en til tre ganger i året, når fullmånen kommer usedvanlig tett på jorda. Når det skjer, tar den opp omkring sju prosent mer plass på himmelen enn normalt, og den lyser 16 prosent sterkere.
Fenomenet oppstår fordi månens bane er oval og jorda ikke ligger midt i ovalen – det innebærer at månens avstand til oss varierer i løpet av en måned.
Når den er lengst vekk, er månen over 400 000 kilometer unna, og når den er nærmest, er den under 359 000 kilometer unna.
Ifølge almanakken var det en slik superfullmåne den 28. september, bare 2 dager etter vår opplevelse.
Altså er fenomenet ikke egentlig veldig uvanlig.
Imidlertid, skal man kunne se fenomenet, betinger det fint og klart vær, og mørk nattehimmel. Og at man faktisk er ute og ser opp på nattehimmelen i det rette øyeblikk.
For eksempel i badekåpe en høstkveld på vei inn fra sauna.
Stedet ligger i Pasvik naturreservat. Og nattehimmelen over området ble i 2023 gitt status som Dark Sky Place (P.t. Norges eneste, og verdens nordligste).
